Mine daglige gjøremål: snuble i joggesko, sure sokker, vann poser og tomflasker.

 Sett bort fra varmen, oppkast, magevondt og hodepine har vi møtt på flere utfordringer under oppholdet her nede, MEN intet har knekt samholdet i gruppen! Det var litt usikkerhet rundt arbeidsfordeling i begynnelsen som resulterte i litt skjev arbeidsinnsats. Dette ordnet seg raskt etter en liten (bitte-liten) alvorsprat.

Elevene jobbet godt i forberedelsestiden hjemme i Norge, og de gledet seg til å ta fatt i arbeidet på skolen og barnehjemmet. Første arbeidsdag ble nok litt annerledes enn de hadde trodd, og de så ganske raskt at deres arbeidsplan ikke passet helt med skolens egen arbeidsplan. (og litt feilberegning på tid: eksempel 45 minutter med ?hode-skulder-kne-og-tå? kan bli litt mye i lengden..)

Da vi kom hjem fra første arbeidsdag 08-18, satte elevene seg ned å lagde nye undervisningsopplegg for de neste dagene. Jeg kom med noen innspill her og der etter første arbeidsdag, men hver kveld resten av oppholdet tok de selv initiativet til å gå igjennom neste dags opplegg og endre ved behov.

I klasserommet var alle delaktig og vi fikk god kontakt med alle elevene. Må nevnes at Mathilde hadde stålkontroll i klasserommet med 5-6 klasse, ?Do you understand? Do you understand?? Det var ofte friminutt på skolen, og da var Pernille på pletten og ble med på alle slags leker med barna. Litt sykdom har det vært, og Sarah og Mathilde måtte bli hjemme fra skolen ett par dager. Da kom både lærerne på skolen og elevene og spurte etter: Madam Sarah, Madam Mathilde!

Kultursjokkene har vært mange og vi har hatt mange fine samtaler rundt middagsbordet. Det jeg tror har gått mest inn på elevene er den urettferdigheten de ser her nede. På kun 2 uker har vi fått innblikk i hvordan ett barnehjem drives, eies, utnyttes og misbrukes. Gavene vi ga første dagen så vi aldri igjen? 

Vi har bodd i ett stort hus midt i landsbyen,  og huset har blitt en rød tråd gjennom mange av våre opplevelser her i Senya Bereku.

-       Barnehjemmet var tidligere i dette huset, barna flyttet 1 uke før vi kom til ett halvferdig hus ute i ingenmannsland uten strøm og vann.

-       En kveld uten strøm fant vi en ubuden gjest (les innbruddstyv) inne i huset, tilfeldigvis lyste vi på han under en trapp.

Etter noen minutter med kaos og skriking kom han seg ut, uten tyvgods, og etterlot en norsk gjeng med høy puls, magevondt og lakenskrekk. (Torkel ble flyttet inn på det ene jenterommet før vi la oss den kvelden.)

-       Forrige lørdag var vi i begravelse til en lærer som døde kun 56 år gammel. Etter over 2 timers kjøretur inn i ett tropisk skoglandskap var vi en del av en begravelses FEST med dans og moro. Vi ble da fortalt at denne læreren hadde bodd i 2 etg i vårt hus, de gangene han var sammen med sin kjæreste. (og ikke en av sine 2 koner)

 Elevene har i tillegg til arbeidet på skolen gjort en helt FANTASTISK innsats på barnehjemmet. Vi møtte 25 smilende og jublende små barn første dagen vi kom, og de smeltet våre hjerter. Sarah og Heidi har holdt en baby for første gang, og Heidi har skiftet bleie (les: bæsjebleie).  Torkel, som eneste mann i gruppen, har vært tidenes flinkeste barnehageonkel. Guttene på barnehjemmet var veldig glade for at det endelig kom en gutt til barnehjemmet, de fikk lære å spille poker! I dag var siste dagen vår med barna, en tårevåt avskjed for flere av oss.

Jeg har vært så heldig å ha med meg flinke elever på tur!

Selv med deres sterke personligheter og særegenheter kommer jeg til å savne og tilbringe dagene med dem.

Heidi: vår syngende danse-maskot med den fineste brunfargen!

Pernille: Flinkeste initiativtakeren ved middagsbordet, mat skal alle spise! Har den mest smittende latteren, har flest svar (alltid en kommentar), og digger ananas!

Torkel: Tidenes barnehageonkel. Den eneste på turen som har hjulpet til med oppvasken! Tryggheten i gruppen, jentene trengte til tider ?ett Tørkle?.

Sarah: Beskjeden men tøffest! Omtenksom og bryr seg om alle rundt seg.

Mathilde: Limet i gruppen, frøken organisator!

MEDAASE Heidi, Mathilde, Sarah, Torkel og Pernille!

Ps: regler er til for å brytes?..

 Hilsen fra sykesengen! Nei da. Endelig kan jeg fortelle dere der hjemme at jeg er frisk, etter nesten 4 dager med feber, mageknip og oppkast. Alt dette, mens de andre har kost seg med barna på barnehjemmet og skolen, og slikket sol på stranden. Ja, det har vært gøy å være meg.. I dag var det først bestemt at det var på tide med et legebesøk, men etter en stund på barnehjemmet med de herlige solstrålene løpende rundt, hengende over meg, blide som bare det, følte jeg meg bedre. Det var visst ikke apoteket som hadde medisinen, heller noen latterfulle unger.

Oppe på barnehjemmet hadde vi batikk-kurs med Seth og ungene. Vi lagde alle hvert vårt laken/teppe i ulike farger og mønstre. Må vel si at Torkel endte opp med det beste resultatet med et teppe som så ut som The Big Bang. Resten av oss var greit fornøyde med nye strandkjoler og dyner (for resten av nettene her).

Her ser dere lakenet/teppet som Heidi lagde

 Deretter bar det til vertshuset for litt lunsj, før Heidi, Torkel og Pernille tok seg turen til stranden igjen. Jeg, Sarah og Aina satte oss heller utenfor husveggene med godt lesestoff. Nå har vi akkurat spist middag, og jeg er så stolt over at jeg faktisk har klart å få i meg litt mat! Vi har planlagt morgendagen som er vår siste dag på barnehjemmet. For å sikre oss en super siste dag, tar vi med oss alle 24 barna ned på stranden. Det blir interessant.

 Det er helt utrolig å tenke at vi reiser om 2 dager. Nå som jeg er frisk vil jeg egentlig ikke hjem helt enda. Til tross for følelsen av at vi har vært her i flere måneder, er jeg ikke helt klar til å reise herfra, og legge Senya Bereku bak meg. Det har vært en så innholdsrik, fantastisk opplevelse her, og det blir ekstremt vanskelig å dra ifra alt dette. Klumpen i halsen merkes allerede nå. Det blir nok en tårevåt flytur hjemover.

 - Mathilde

Heisann!

Etter en intensiv uke på skolen er det da blitt helg. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at vi skal kaste bort tiden; i dag var vi nemlig kulturelle til det maksimale og dro i en Ghanesisk begravelse.

Mathilde var så dårlig da vi våknet 06.30 (på en lørdag) at vi bestemte oss for å gjøre om planene for dagen. Mathilde ble derfor igjen hjemme (så Pernille fikk låne den lange svarte kjolen hennes, og fikk dekket til den stygge leggen sin), mens resten dro i begravelse. Begravelsene varer fra fredag-søndag, men vi skulle bare være med på lørdagen. Av en eller annen merkelig grunn, har de bestemt seg for at den som skal gravlegges, alltid skal gravlegges flere timer unna der vedkommende bodde. Vi satt derfor godt over to timer i minibuss, før vi kom frem.

Begravelsen var ganske så annerledes fra den tradisjonelle norske; en opplevelsesrik dag kan man vel kalle det. Vi satte oss på bakerste rad, hvor vi ble tildelt bilde av den avdøde som vi skulle gå med på brystet. Utrolig merkelig! I Ghana fester man i en begravelse, dette for å hedre den avdødes liv. Det ble derfor mye sang og musikk, masse mennesker og vel, meget tradisjonell mat. Vi fikk blant annet smake på en typisk Ghanesisk dessert bestående av ekkel fisk og noe potetmoslignende (meget spesielt).

Cecilia og Bright

Vi gikk deretter ned i landsbygda for å titte oss litt rundt, ettersom det fremdeles var en time til vi skulle reise. Vi møtte da på en av konene til den avdøde, før vi gikk videre og inn på en liten plass hvor det ble servert mat og drikke. Der feiret folk den avdøde (skjønner fremdeles ikke hvorfor de feirer, det er så feil - Pernille). De aller fleste rundt oss drakk alkohol og var i ganske så godt humør.

Etter begravelsen bar det så mot vår kjære landsbygd, Senya Beraku, for å plukke opp Mathilde, før vi dro videre inn mot Accra. Vi skulle overnatte på Hostellet i hovedstaden for å være nærmere morgendagens båttur. Da vi kom frem, ble vi straks servert middag (pølser og yam), før Pernille, Sarah, Aina, Bright og Heidi reiste på Internetcafé for å gi dere et par innlegg og selvfølgelig sjekke facebook.

Etter å ha sittet ca 6 timer i bil den dagen, var det utrolig deilig å gå litt, så hjemveien fra internettcafeen var kjempedeilig. Det småblåste litt, og vi gikk bare å snakket og lo. Skikkelig sydenfølelse, siden vi gikk i slippers, kort shorts og t-skjorte, i tillegg til at vi hørte gresshopper overalt. Vårt største ønske ble forresten også oppfylt ? VI FIKK DUSJE! Alle fikk ta sin aller første dusj under oppholdet (ikke for Torkel da, siden han hadde dusj sist vi bodde på Hostellet  også).Vi stod alle å smilte under dusjen. Vi følte oss kjemperene i omtrent 5 minutter, før vi begynte å svette like mye igjen da L...  Men skal nå ikke klage, det var alikevel deilig å få vasket av seg svette og møkk (det finnes jo bare sand her i Ghana, og når man går med svarte klær fra topp til tå i en begravelse, svetter man som en gris). Vi gikk deretter til sengs, hvor de fleste sovnet rimelig fort, i 11-tiden.

Vel, dagen i dag var ganske tøff; det var ekstremt varmt og til tider litt kjedelig. Derimot var det nok en opplevelse vi vil få mye ut av senere, ettersom man ble presentert for en så annerledes og interessant måte å vinkle selve døden og begravelse på; i stedet for å gråte over ens død, hedrer man heller dens liv. Livsgleden som ofte blir assosiert med Afrika ble så tydelig, og den er virkelig ikke overdreven! Her hedrer man hvert eneste lille smil!

-Sarah Yasmina & Pernille Cathrin

Hei alle dere der hjemme J

 Nå begynner alle og merke at de gleder seg til å komme hjem til Norge med ordentlig dusj, seng og til vanlige rutiner igjen. Sarah og Mathilde ligger rett ut med feber og kaster opp, så i dag var vi kun 3 stk. på skolen og barnehjemmet. Aina har vært hjemme med sjuklingene, og passet på at de har fått i seg vann og salte kjeks, fordi de ikke får i seg noe annen mat. Vertsmor Cecilia har derfor spurt flere ganger om de ikke liker maten hun lager til oss. Huff!

 Vi startet som vanlig dagen med brød (grovere variant denne gangen) med omelett, sjokoladepålegg som vi har handlet inn for og få i oss mat, kaffe og te, før Torkel, Heidi og jeg (Pernille) tok turen opp på skolen hvor elevene startet dagen med en form for bibelundervisning med sang, dans og lesing fra bibelen. Det er dette de bruker skoledagene hver fredag til! Dette foregikk i rundt 2 timer og var ikke særlig interessant, men tanke på at vi bare skulle sitte å se på.

 Skoledagen i dag var avslappende siden vi ikke skulle ha noe opplegg i dag, og resten av dagen ble brukt til fotballspilling med hele skolen. Jeg var flink å scoret to mål, men greide og skrape opp hele leggen min (bokstavelig talt), så det er like interessant hver gang jeg skal smøre meg med After Sun og solkrem, haha. Alle ungene kom løpene for å hjelpe megopp og mente at det var skikkelig alvorlig, men jeg bare smilte og fortsatte å spille.

 Begravelsen vi skal være med i morgen, var lærer (56), så alle lærerne som jobber på skolen vi underviser på kjente han, og skal derfor i begravelsen. I Ghana holder begravelsene på fra fredag til søndag, så skoledagen sluttet derfor kl.12.00 i dag, siden alle lærerne skulle i begravelsen i dag, så vi dro derfor hjem for å pakke sekken og tok turen videre til stranden, siden vi hadde 2 timer å fylle ut med døtid før lunsj.

Torkel, Heidi og jeg fant fint frem til stranden selv, og denne gangen uten masse unger løpende etter oss. I løpet av den lille tiden vi var på stranden, ble vi røde og fine, selv om vi smurte oss med solkrem opp til flere ganger (sånn går det når man ikke har smurt seg med solkrem på flere dager, hehe). Vannet var utrolig deilig, og selv om svetten kom allerede på hjemveien, var det deilig og hvert fall få skylt av seg all møkka etter fotballspillingen.

 Da vi kom hjem, hadde de andre allerede spist lunsj (ja, Sarah og Mathilde fikk i seg litt mat), så vi hev i oss maten, før vi og Rita (4) tok turen innom butikken for å kjøpe dopapir og melk til barnehjemmet (barna bruker vanligvis A4-ark og tørke seg med når de skal på do, og drikke får de kun når vi har med til dem) og deretter gikk opp på barnehjemmet for å leke. Som vanlig kom ungene løpene mot oss med store smil om munnen da vi kom traskende ut fra skogen og inn på området hvor barnehjemmet holder til. Du kan si vi ble svært overasket da de fortalte oss at Madam (hun som jobber på barnehjemmet) var hos legen med tvillingene på 1 mnd. Altså var alle barna alene uten noen som passet på dem!

 Vi spiste kjeks å lekte med ungene fram til Madam kom tilbake og det var på tide å reise hjem for å spise middag (vi har til sammen vært innom butikken å kjøpt brus 5 ganger i dag, og dette er godt fordelt utover dagen. Godt det kun er to minutter å gå fra huset og til nærmeste ?butikk?. Det er så utrolig godt å drikke noe annet enn vann innimellom). Kvelden har videre blitt brukt til å bøtte seg (nye ordet for dusj, siden vi bruker bøtte og kopp), legge over film og bilder på Mac, se film, dansing og klappeleker utenfor huset og pakking (vi tilbringer vår neste natt på Hostellet, noe som skal bli utrolig deilig med tanke på aircondition og en ?ordentlig? dusj).

Nå er klokken 23.00, og vi tenker å legge oss, selv om det bare er Heidi og Pernille som fremdeles er oppe. De andre la seg allerede 21.00.

 Håper dere hjemme har det bra, nå er det ikke mange dagene til vi ser dere igjen! :)

- Pernille Cathrin

Hei alle sammen!

I dag har det vært en spennende dag! Sarah er fremdeles syk, så vi var bare 4 studenter + Aina på skolen i dag. Torsdagen var satt av til ?dramadag?, og vi hadde laget et skuespill som vi viste for de minste på skolen.

Dagen startet som vanlig med en enkel frokost bestående av loff med nutella og en kopp kaffe. Hver gang vi spiser frokost glemmer vi tiden, og det gjorde vi i dag også. Læreren påpekte det da vi kom småløpende inn i skolegården ti minutter for sent.. 1. klasselæreren slo 1. og 2. klasse sammen, så vi hadde to klasser på en gang. Mathilde satt seg i ?eventyrstolen? og fortalte historien om gutten som ropte ulv, ulv. Pernille, Torkel og Heidi dramatiserte, og i mellom hver setning oversatte læreren det Mathilde hadde lest til lokalspråket deres. Det var utrolig spennende å se hvordan de reagerte på de forskjellige tingene vi gjorde!

Da vi hadde hatt pause var det på tide å ha det samme opplegget for ?barnehagen?, og det gikk som forventet! Vi fortalte også en fortelling på norsk som Mathilde fant på, så dramatiserte resten. Selv om barna ikke forstod det vi sa, lo de ? noe vi også gjorde! Etter fortellingen var det på tide å gjøre noe de likte også, så vi satt oss ned på gulvet i en ring og begynte å synge. Vi skulle også sende steiner rundt til hverandre, men noen av barna tullet fælt med steinene så det ble bare rot.

Senere på dagen lagde hele skolen mat, slimfisk. Aina har prøvd denne retten før, og syns ikke at den var spesielt god. Retten heter ikke slimfisk altså, det er bare noe vi har funnet på. Retten består av en gryte med slimete saus, en fiskebit oppi og noe ved siden av som ser ut som potetmos, men som smaker pyton!

På slutten av dagen ble vi satt inn på et rom alene, med fire poser ?yam? (potetmos-greia), to skåler med ?slimfisk? og det var det. Ikke bestikk, ikke tallerken.. Ingenting annet enn en vaskebøtte til hendene. Vi tenkte: ?Okei, vi prøver!? Men da til og med Torkel sa ?æsj..? forstod resten at det ikke var til noe nytte. Vi tok derfor opp alle poser vi hadde, og tok frem masse papir. Så tok Mathilde med seg en pose med ?Yam? i sekken, og Heidi puttet hånda ned i slimfisken og la det i en pose Pernille la i sin sekk. Da vi hadde gjort alt klart, og passet på at filmen var på plass gikk vi ut og takket for maten, og sa den var ?litt sterk?. Hvis noen lurer på hvor vi la fra oss maten, så kan jeg fortelle dere at den ligger på ?søppelstien? på vei til skolen i et ?Wasa Knekkebrød Med Brunost?-papir, og yam?en ligger bare i en gjennomsiktig pose. Så bare kom og spis! Det smaker dritt!

For meg som skriver, Heidi, så har denne dagen vært veldig spesiell. Jeg fikk nemlig en ny bestevenn som jeg ikke husker navnet på. Hun har et problem med øynene sine, og går i ?barnehagen? på skolen. Jeg ble gående rundt med henne på armen, og jeg tror nok at noen barn ble misunnelige. 

En av lærerne er bestemoren hennes, og sa: ?Bare ta henne med deg tilbake til Norge!? Dessverre er nok ikke det mulig, men tror nok at Norge ville vært bra for henne. Dette høres kanskje helt uinteressant ut, men nå kommer det jeg aldri trodde kom til å skje. Her i Ghana er det slik at menn har 3-4 koner og barn med hver og en av dem.
Aina hadde kjøpt vann til hele skolen, og skolen leide en taxisjåfør til å dra å kjøpe det for oss. Da han kom tilbake kom han strengt bort til meg da jeg hadde sagt ?hallo!?.
?Name?!? sa han surt.
Jeg kjente at jeg syns det var ubehagelig.
?Heidi?? sa jeg.
Han babla et eller annet på lokalspråket sitt, før han plutselig begynte å stille meg spørsmål. ?Jeg jobber på en skole rett borti her, kom inn i bilen min så viser jeg deg!?
Jeg sa nei, og prøvde å gå vekk men han fulgte bare etter. Han begynte å snakke om at vi to skulle dra og se på noen bygninger sammen og hus som vi ?kunne bo i sammen?? Hahaha! Herregud, det er noe av det sykeste jeg har opplevd tror jeg.
Jeg ristet på hodet, og gikk bort til de andre.

Litt senere kom han bort igjen med mobilen sin i hånda, og begynte å avtale tid. ?Tomorrow?? spurte han. Jeg ristet på hodet, og prøvde å finne på unnskyldninger til at jeg ikke kunne bli med han, men ingen var ?gode nok?.
Han tittet på jenta jeg hadde på armen, og spurte først om det var mitt barn.
Jeg sa nei. Han gliste et stygt glis, og sa: ?Okey, men jeg vet du vil ha barn, så vi kan lage ett?.
Jeg ristet på hodet, og gikk bort fra han.  

- Heidi Nathalie

Hei alle sammen! 

Pernille og jeg sov ingenting denne natten, fordi vi hadde ligget med myggnetting som "dyne" og myggsprayen i nettet var tydeligvis noe vi ikke tålte. Klokken seks satt jeg meg opp i sengen, og da kom plutselig Pernille inn. Begge var røde i tryne av kloremerker og vi satt ute og klødde på hverandre resten av dagen.  

I dag har det vært en hektisk dag. Tina, Felicia, Michell og Bright kjørte oss til et gammelt slavefort i en fiskelandsby. Fortet ble styrt av Nederland og andre land i Europa, og de sperret inne slaver som skulle bli satt på skip til forskjellige deler av verden. Vi lærte utrolig mye spennende, og vi fikk se hvordan det så ut både inni og utenpå. Det har også vært utrolig varmt, så det var slitsomt å vandre opp og ned trapper der. 

Etter en time eller noe sånt dro vi videre til et hotell, og fikk ordentlig god mat og muligheten til å se oss i speilet. Jess!! Da vi hadde spist oss gode og mette bar turen videre til regnskogen for å balansere på høye bruer. Det begynte faktisk å regne, noe som var litt deilig siden det er klamt og varmt hver dag. Det å balansere på bruer var en utfordring for noen av oss, men alle gjorde det! Det er vi stolte over!  Litt senere på dagen dro vi til Cape Coast. Vi spiste på en restaurant som fløyt på vannet, og i vannet var det krokodiller.

Da vi kom hjem hadde strømmen gått. Nå kommer virkelig dagens helvete.
Vi bor sammen med to tyskere, og de hadde lyst under trappen i huset. Der satt det en innbruddstyv! Det ble skikkelig drama i huset, og alle løp rundt. Var veldig ille, skummelt og ekkelt på en gang. Tenk om han hadde hatt våpen? Eller noe annet? Men heldigvis ble ingen skadet.

Jeg har dessverre ikke mer tid til å skrive til dere, men vi skal prøve å oppdatere oftere.
Håper alle har det fint hjemme, og at dere er fornøyd med lesestoffet vi har gitt dere nå!

- Heidi!  

 - Mandag 19.03

Hei dere!

 Dag nummer 6 har kommet til sin ende. I dag startet prosjektet vi egentlig kom hit for å fullføre; vi hadde vår første dag på både skolen og barnehjemmet. For min egen del så kom morgenen nokså tidlig, etter besøk fra både edderkopper, mygg og kakerlakker under natten. Heldigvis har vi myggnett rundt oss, selv om det muligens ikke hjelper på nattesøvnen. Åh ja, vi kan jo ikke glemme vår kjære firfirsle også. Gjett hvor den var; PÅ DO AV ALLE STEDER!?!?!?!!!!!

Vel, vi begynte å gå mot skolen kl. 7.30 etter en frokost bestående av loff, egg, te/kaffe og VANN!  Veien var kort og tok drøye 10 min. På skolen ble vi møtt med åpne armer, og med lærere som var meget fleksible. Vi kjørte raskt i gang med å introdusere både oss selv og Norge. Det virket som de fleste av oss hadde det super hyggelig med mye dans og sang; Haba Haba og Waka waka var meget populære (*kremt*kremt *Pernille?). Skoledagen ble avsluttet med ?nettball?, som kan virke som en litt (les: VELDIG!!!) røff form for basket.

Etter skolen var det rett hjem for å spise lunsj, før det bar av sted mot barnehjemmet. Dette var nok mitt høydepunkt for dagen.  Skolen var fascinerende, men det som gjorde mest inntrykk og det som skapte sterkeste følelser, var nok barnehjemmet. Det fantes sånn glede der, noe som er helt fantastisk med tanke på omgivelsene. Det er virkelig helt fantastisk!  Vi hadde med en ?veldedighetsbag? fylt av masse bamser, klær og sko som vi ga til barna. De ble så glade at det nesten er ubeskrivelig.

Vi har allerede blitt kjempeglade i barna. Selv om det helst skal unngås, ble det nok en yndling eller to på oss alle. Personlig ble jeg kjempeglad i lille Eve, tre år gammel og super sjenert. Aina, Mathilde og Pernille ble derimot småforelska i de små tvillingene Edwin og Edwina, som bare er en mnd gamle. Torkel var kjempeengasjert i alle de søte små, mens Heidi kikket litt paft bort mot dem og hjalp dem med å huske. Vi gleder oss veldig til å dra tilbake til barnehjemmet på onsdag, kunne nesten ønske at vi kunne bruke all vår tid der! Men men? J Nå skal jeg ta et bøttebad ? oj som jeg gleder meg(!).

- Sarah Y. 

Maaha (god ettermiddag)!

I dag våknet vi igjen uten strøm. Dette er ikke uvanlig for oss lenger, så når strømmen først er her er det skikkelig luksus og alle løper rundt for å lade kamerabatterier, mobiler og maccer. Vi startet dagen med med loff og kaffe/te, før vi tok på oss det peneste tøyet vi har og gikk til kirken med vertsfamilien, Bright og noen av barna fra barnehjemmet. I Ghana er det vanlig å være i kirken fra 3-5 timer, men vi var der i (bare) 2 timer. Ikke de mest innholdsrike timene vi har hatt, men det var en ny og annerledes opplevelse hvor vi danset, sang å sa ?amen? og ?halleluja? etter nesten hver setning.

 Da vi var ferdig i kirken i 13.00 tiden, dro vi hjem for å skifte før vi ble hentet av kontaktpersonene våre Mama Tina, Felicia og sønnen Michel som skulle ta oss med til stranden. Vi satt bak på lasteplanet hele veien, og det var en morsom opplevelse.  Da vi kom frem til stranden, var det masse turister (les: hvite mennesker) der, noe vi ikke er vandt med i det hele tatt!

Vi tilbrakte 4-5 timer på stranden hvor vi spiste dyr, men helt ok lunsj, som vi fikk 2 timer etter at vi bestilte (dårlig service med andre ord). Det var ikke sol vel og merke, men det var utrolig deilig å ligge på hvit sand å slappe av på håndklær å bade og faktisk føle seg rene etterpå, selv om vi var fulle av saltvann. 

Da vi kom tilbake til huset vi bor i, fikk vi servert middag. Ingen var sultne, fordi vi akkurat hadde spist lunsj på stranden, men vi måtte spise ettersom vertsmor hadde stått og laget mat til oss, så alle var kjempe mette etterpå. Kvelden gikk så til å planlegge første skoledag og undervisningen. Alle gikk å la seg i 11-tiden, rimelig slitne, men veldig fornøyde etter en fin dag.

Håper alle dere der hjemme har det fint. Vi savner dere masse!

- Pernille Cathrin

Denne dagen har garantert vært den beste så langt. Vi er stolte over hvor mye vi faktisk får ut av dagene her i Ghana. Vi opplever nye ting hele tiden, og lærer omtrent like mye på 1 dag her, som 1 uke hjemme på Bjørnholt. Med andre ord kan dere forvente modne, erfarne, flotte ungdommer hjem etter 2 uker med Ghanaversjonen av Robinson.

I dag sa vi farvel til det luksuriøse FelcareHostel, og kjørte til landsbygda og vår vertsfamilie, hvor vi skal bo de neste 14 dagene. Etter advarsler fra vår ?Mama Tina?, forventet vi slanger under sengen og soverom som badstuer, men til vår flotte overraskelse var det som å komme til et nytt hostel, noe som er ganske bra standard som vi nå har vendt oss til. Her er det store rom med vifte, toalett og sikre dører og vinduer som forhåpentligvis holder slangene ute. Vertsfamilien som består av Cecilia (25), Cecilia (50), Rita (5) og Princilla (3), er hyggelige mennesker som vil ta godt vare på oss.

Da vi hadde hilst på vår nye familie, fikk vi en rundtur i landsbygda for å sjekke ut et stilig fort (jeg ikke husker navnet på), skolen og barnehjemmet vi skal jobbe på. Etter en fantastisk velkomst med sang og dans, kan vi vel alle si oss enige om at det blir en fryd å jobbe både på skole og barnehjem. Allerede nå, trenger tårene seg frem i øyekroken, bare ved tanken på å reise fra de herlige ungene.

Etter touren rundt i bygda, bestemte vi oss for å ta en velfortjent strandtur. Sydenfølelsen kom straks vi så det turkise vannet og den hvite sanden. Det tok ikke lange tiden før det kom en flokk med unger løpende ned på stranden for å se. De skulle både leke med, ta og kjenne på oss. Så fort vi tok opp kameraet ble de helt gærne og løp mot oss. Etter hvert kom vertsmor med stokken og jagde de bort så vi fikk fred i rundt 2 minutter.

Nei, det er ikke Mathilde som har tatt bildet.

Nå har vi ?dusjet? med bøtte og såpevann, smurt oss godt inn med Aloe Vera og hengt opp myggnettet over sengene. Smilet ligger fortsatt om munnen etter de fine reaksjonene til vertsfamilien som har fått klær, kjøkkenutstyr og dukker av oss. Vi kan ta kvelden med god samvittighet, klare for nasjonalpark og annen moro i morgen.

PS. Beklager for bare ett bilde, nettet på disse nettcafeene er ikke spesielt bra.. :(

- Mathilde

Maadwo maajo!

 Ete sen?

 Da er vi her; Ghana er så annerledes, men samtidig utrolig fint. Da vi først gikk av flyet sent tirsdag kveld, var det som å gå inn i en varmevegg. 29 grader og fuktighet er veldig vanskelig å vende seg til, det er som å gå med fet hudkrem konstant. Da vi kom frem til flyplassen i Accra, forventet vi at våre visum lå og ventet på oss. Vel, så heldige var vi ikke! Da ble det to timer på flyplassen for å søke om nye (for tredje gang). Da vi vel kom ut etter og ha hentet bagasje, sto guidene vi skulle tilbringe de neste dagene sammen med og ventet på oss; den velrespekterte og fantastiske Tina, den hjelpende hånden Bright (kalles B J ) og Joice. De er allerede blitt våre gode venner, og kortspill er et viktig nøkkelord.

 Første dagen vår i Ghana var rik på opplevelser, men samtidig tøff med mangel på søvn. Vi startet med kultur- og språkkurs, dette som en liten introduksjon av våre kommende dager i Ghana. Vi lærte blant annet om kulturforskjellene mellom Norge og Ghana, hvor vi fikk vite at det er viktig å alltid bruke høyre hånd (den venstre brukes til andre ting?). Vi lærte også at de drikker vann på poser og ikke flasker. Derfor er det fast trafikk til kjøleskapet for å hente vannposer vi kan fylle våre vannflasker med. Tror aldri vi har drukket så mye vann før (her går det mer enn fem liter pr pers!!!!)

Foreldrene våre hjemme i Norge kan bare slappe av når det kommer til giftemåls spørsmål, her er det nemlig bare en fin måte å starte en samtale på. Her spiser de ekstremt mye ananas, og vi blir servert ananas til hvert måltid. Hos Heidi er dette svært populært, siden hun er allergisk. Det går mye i karbohydrater som brød med smør, pasta, ris og kylling. Vi kommer til å bli drittlei med andre ord.

 Fra stranden i går tok vi taxi med Bright (altså B), som er en av de tre guidene våre. Vi satt 7 personer i en trommefylt (ja vi hadde masse trommer med, HAHA) 5-seter, hvor bilturen var på godt over en halvtime med humpete vei. Sier bare stakkars Sarah; presset inn i forsetet, sittende over girspaken. Da vi omsider etter langt om lenge kom frem til Hostellet, gikk vi ut av bilen, betalte sjåføren (10 kr), gikk opp på rommet for å dusje (Torkel dusjet, vi andre brukte kopp og bøtte) og slappet av. Ps: Torkel fikk seg nye venner!!!

Dag 2

I går fikk vi mye skryt for hvordan vi hadde kledd oss. I dag stod vi opp til stekende sol og dro frem shortsen, der ble det kulturkræsj. Vi fikk beskjed om at dette ikke var greit, så vi klippet av tråden som holdt shortsen oppe slik at de ble lengre. Deretter bar det til markedet. Da vi kom frem til markedet ble vi tatt imot av noen hyggelige menn. Vi snakket med dem en stund og vi ble i tillegg introdusert for hele familien deres (brødre osv) før vi gikk inn på markedet for å handle.

I dag har vi vært på marked inne i byen sammen med Joice og Bright. Det var nesten umulig å gå uforstyrret mer enn en meter, alle ville prakke på deg alt fra vesker og smykker til treelefanter og trommer. Menneskene i bodene fulgte etter oss hvis vi sa nei til å besøke boden deres. Markedet lå inni en stor bygning, og det var stappfullt med klær og andre ting der. Prisene på markedet var veldig høye og vi var nødt til å prute. For et armbånd kostet det rundt 5-10 cedi (tilsvarer ca. 20-40kr), men vi prutet det allikevel ned til 2 og 3 cedi.
Etter en halvtime dro vi videre til et annet marked. Det har vært utrolig varmt i dag, og vi har sittet mye i kø. I veiene stod det mennesker som prøvde å selge ting som vann, bilratt, shampoo, tannbørster og brød. Her trenger man ikke gå i butikken for å handle, man trenger ikke en gang forlate bilen. Vi har også sett mye mennesker som ligger på tvers av fortauet og sover. Noen ligger også nakne! Det ligger også utrolig mye søppel ute, og det lukter utrolig ille enkelte steder.

Før vi dro på marked nr 2 spiste vi på restaurant. Aina prøvde seg på litt lokal mat, og endte opp med krydder potetmos og fisk i slimsaus. ?Nam nam?? Resten av gjengen spiste kylling og pommes frites. Det er utrolig billig her, og for måltidet betalte vi 150 kr? For seks personer. 

På dette markedet var det utrolig varmt, mange mennesker og mye bråk. Vi gikk rundt etter Bright, men ingen av oss kjøpte noe. Vi var mest ivrige på å komme tilbake til hostellet på grunn av varmen. 

Førsteinntrykket var veldig bra. Det er mange hyggelige mennesker her, vi har egne senger og vi har nok vann. Iblant har vi derimot følelsen av å være med i Robinson, vi bare venter på å få reise til landsbygda?

 Vi har derimot hatt litt problemer med det tekniske. Dere bør derfor virkelig sette pris på dette innlegget(!!). Vi får ikke lagt over bilder og film på Macen, dette fordi pc er mye bedre SELVFØLGELIG (skrevet av Sara, fordi mac er best)! Pc ?en ville i hvertfall ta det imot, så nå har vi fått lagt inn alt.

(det blir desverre ikke så mange bilder, da bildene ikke vil lastes opp pga tregt nettverk). Vi legger heller inn masse bilder når vi kommer hjem!

Sååå?. Maadwo-Maajo! (om dere leser dette i kveld)

Skrevet av: Ghanagjengen

Da er vi på flyet! Farvel Norge!

Dagen er rett rundt hjørnet nå. Vi reiser faktisk i morgen! Etter flere uker med arbeid og slit, er vi utrolig nok klare for avreise. I morgen tidlig tar de fleste av oss flybussen 07.06, og møtes på Gardemoen 08.30. Da er det innsjekking, sikkerhetskontroll og alt styr, før vi endelig kan sette oss ned på en café for å spise frokost, og for første gang på flere dager, puste lettet ut. Flyet til London går 11.30. Det tar ca. 1 og en halv time. Flyet fra London til Ghana går 14.25, og vi er fremme 21.05. Da er det henting av bagasje, før vi kommer oss til Hostellet, får i oss litt middag og deretter tar kvelden. 

Flere har spurt meg om jeg har reisefeber, men ærlig talt merker jeg ikke noen ting. Jeg vet ikke om det virkelig har gått opp for meg, hva jeg gir meg ut på nå, eller om jeg bare ikke er typen som får reisefeber... Jeg gruer meg hvert fall ikke. Så klart blir det rart og annerledes med en helt ny kultur, men det er jo så ubeskrivelig spennende! Å leve med en ukjent befolkning med uvandte tradisjoner, å se en helt fremmed side av jorden som så å si er snudd på hodet i forhold til vår verden her i Norge, og å få være med og hjelpe herlige unger som ikke er like heldige som oss nordmenn. Vi begir oss ut på et uforglemmelig eventyr. Jeg kan nesten ikke vente!

Følg med, så vil vi oppdatere bloggen så ofte som mulig. Her vil vi dokumentere våre opplevelser med bilder og tekst.
Så er det vel bare én ting til å si. Hadebra, Norge!

- Mathilde

- Alle skal ha med en av Idoform og en av imodium hver.
- Alle har fått malariamedisin.
- Gave til vertsfamilie avklart: pakke fra bodyshop, T-skjorte med noe norsk på, og en dukke. I tillegg tar vi med en koffert, avventer bekreftelse fra British Airwayes. Avklares onsdag.
- Foreldre og elever undertegner ?reiseregler?. Leveres til Bror-Roger før avreise. 

- Siste regler er tatt med i håndboken:
1) Konsekvens for brudd på regler fører til hjemreise
2) Bading på eget ansvar
3) Vertsmor og/eller Aina skal godta antrekk før man går ut

- Blogg: Bloggnavnet er endret.
Opptil hvor mye tid vi får der borte. I følge programmet vi har fått er det satt av en dag til blogg, men vi tenker at vi skal blogge og dra på en internettkafe når vi får tid.

- Koffert eller sekk er opp til hver enkelt.
  Sarah tar med ekstra koffert til gaver som vi skal ha med. Hun skal ta ansvar for denne kofferten.

- Mobiltelefon: 2 mobiltelefoner blir medbragt hjemmefra. Aina kjøper to sim-kort i Ghana. Aina skal ha den ene telefonen, og Pernille skal ha den andre.

- Gruppen har avklart hvem som tar med hva av toalettsaker og medisiner.
- Avklart at en alltid skal ha med seg håndboken, hvor vi har med nødnummer.
- Håndbagasje: Sekk med et skift.

- Pernille og Mathilde skal avklare utstyr med Bror Roger og Tino.
- I forhold til samspill i gruppen gjennomfører vi oppgaver og samtaler med Aina.
- Mathilde og Pernille ordner gave på fredag.
- Huske å veksle penger før vi reiser.
  300 dollar.
- Oppmøte 08.30 på Gardemoen tirsdag morgen.
- Alle tar med bilder av familien, huset, og litt andre bilder som vi skal vise frem til barna.

Heisann! 

Tenkte jeg kunne gi dere en liten oppdatering på hva vi i ghanagruppen har jobbet med i det siste!
På torsdag hadde vi foreldremøtet. Der presenterte vi "Ghana Håndboken 2012" som vi har brukt hele vinterferien på å lage.
I denne står det alt fra pakkeliste til farlige slanger. Etter en rundt 20 minutters lang presentasjon fikk foreldrene våres muligheten til å komme med spørsmål. Deretter ble vi elever kastet ut i nesten 1 time, mens foreldre og lærere diskuterte om vi fikk dra eller ikke, og hva som måtte planlegges bedre. Heldigvis ble presentasjonen godkjent, med noen få punkter å rette på. Så vi skal 100% sikkert til Ghana!

Nå har det vært en liten pause med arbeidet i helgen, men allerede i morgen er det nytt møte for å få resept på Malaria-piller.
På onsdag er det møte for å gå igjennom rettepunktene. Så har vi bestemt oss for å dra ut og spise sammen for å bli litt bedre kjent.
Er jo greit å vite litt om hverandre når vi skal bo sammen i over 2 uker. 

Jeg merker at jeg er litt lei hele landet allerede, og vi har ikke dratt en gang. Alt arbeidet er slitsomt..
Likevel vet jeg at det absolutt er verdt strevet, og at når jeg setter meg på flyet tirsdag formiddag, smiler jeg spent fra øre til øre.
Helt utrolig.. Det er 1 uke igjen!

- Mathilde 

Dagen i dag har gått til å søke opp slanger og andre ekle dyr. Jeg har helt angst for slanger, men det gikk faktisk overraskende bra! Gruppen har planlagt å lage en håndbok som vi kan bruke når vi er der nede, så jeg har prøvd å få med mest mulig om slanger. Jeg er ikke ferdig med alle myggartene/veps/biller/larver, men regner med at det blir gjort etterhvert i kveld. Dette prosjektet dreier seg ikke bare om å reise til Ghana, det er utrolig mye mer bak. 
Det er mye som skal finnes ut, vaksiner man må ta osv.

Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å reise! Har prøvd å finne ut hva slags vær det blir, men det har ikke kommet opp enda. Forhåpentligvis så blir det sool og litt sommer, men skal ikke håpe for mye på det. Dette er jo ikke en ferie, så kanskje det hadde vært greit med litt "kaldere" vær? Tror det kan bli vanskelig å lære bort ting i varmen, men det kommer nok til å gå bra! 

Det er mye som gjenstår, men vi kommer i mål på onsdag. På torsdag er det foreldremøte, det blir spennende!
Jeg sitter og gleder meg til vi reiser, teller timer og dager! Billetter er bestilt, og vi reiser 13. mars!
 

- Heidi Nathalie

Hei dere! 

I morgen skal vi ha vårt første møte som gruppe sammen. Til i morgen skulle vi finne ut av litt forskjellige ting hver om Ghana, jeg skulle blant annet finne ut om forskjellige sykdommer/giftige dyr osv. Vi skal nemlig holde et foreldremøte.
Er ikke veldig morsomt å slå opp alle ekle dyr som begynner på "S" og "Ø" og så videre. Jeg er uheldigvis ikke helt ferdig, fordi jeg tror det finnes en milliard dyr der borte, men gjør i hvert fall det beste jeg kan. Tenker å lage et skriv jeg kan gi ut til foreldrene når vi skal holde presentasjonen. Heldigvis kan jeg tenke at fler dør i trafikkulykker enn av slangebitt. 

Mål for møtet i morgen: 
- Bli ferdig med forberedelser angående foreldremøte 
- Lage Ghana "håndbok"
- Lage program for dagene vi skal være der
- Lage plan for medieutstyr  

Tenkte bare å si at bloggen ser litt rotete ut fordi vi endrer på design, skriver inn info om oss selv osv. 
Men regner med at vi kommer ordentlig i gang etterhvert med det vi skal her på bloggen. 

- Heidi Nathalie :) 

Bilder tatt fra: http://martii.blogg.no/ghana.html

Er det noe du lurer på? Still spørsmål i kommentarfeltet, så svarer vi så godt vi kan! 
 

Hei!

Mitt navn er Torkel Forester. Jeg er elev ved bjørnholt videregående skole. Her går jeg mitt første år på bygg og anleggslinja og har planer om å utanne meg til tømrer. Jeg trives virkelig godt her. Jeg liker å være med venner på fritiden eller spille musikk. 

Jeg er blitt utvalgt til å være med på et prosjekt som heter ut i verden på skolen. Dette er et spennende prosjekt skolen tilbyr, hvor ca. 20 elever fordelt på fire grupper reiser til hver sin destinasjon rundt om i verden og gjør forskjellige oppgaver. Jeg og min gruppe skal sammen reise til Ghana, som ligger i Afrika. Her skal vi blandt annet være lærere på en skole for barn i alderen 6-12 år, og hjelpe til på et barnehjem. I Ghana skal vi bo hos en vertsfamilie i utkanten av en by. Her får vi oppleve ghanesisk kultur, mat, natur osv. Jeg tror jeg kommer til å få en kjempe spennede tur hvor mye spennede og gøy vil skje. Det kommer til å bli et minne for livet. Jeg gleder meg veldig.

Torkel Forester

 
Sarah med den fantastiske av det mest fantastiske dyr - donkey. 

Heiii!

Mitt navn er Sarah Ahmad, jeg er 16 år og går mitt første år i studiespesialiserende linje ved Bjørnholt skole. I desember søkte jeg til Ut i verden Ghana (noe jeg har ventet på å gjøre siden ungdomskolen), og var en av de heldige som ble valgt ut til å reise. Jeg "grugleder" meg allerede, og kan knapt vente på å sette meg på flyet, si bye bye til kulden, snøen og Norge, og heller se frem imot to uker i en kontrastfull tilværelse.  

Vel, for å fortelle litt om meg selv så er det nok fem ord som dekker det hele: skole, trening, bøker, Harry Potter og musikk. Er også kjempeglad i å reise og oppleve nye ting, som kanskje var den største drivfaktoren til at jeg søkte. Jeg håper på å få oppleve en annerledes tilværelse, hvor en lever med et annet forhold til både livet og medmennesker. Jeg forventer både å få se mye nytt, kult og fint, men også mye skummelt, annerledes og supervanskelig. Det blir nok en opplevelse en må ruste seg for både psykisk og fysisk, men en opplevelse en vil komme opplyst og forandret ut ifra. 

Det er helt utrolig at vi har fått den muligheten vi nå har fått. Det blir nok en opplevelse for livet - et lite eventyr! 

Her er jeg daaa..

Hei sveis!

Mitt navn er Pernille Askersrud og er 17 år. Jeg går på medier og kommunikasjon 2 på Bjørnholt videregående, hvor jeg fordyper meg i film. Jeg gleder meg utrolig mye til å filme alt vi skal gjøre og oppleve i Ghana. På den måten kan resten av skolen få ett innblikk på hva vi gjorde, i tillegg til at vi får en film og se tilbake på senere i livet. Jeg var så heldig at jeg kom med på Ut i verden prosjektet til Ghana. Jeg tror det kommer til å bli en utrolig lærerik, spennende og opplevelsesrik tur som jeg kommer til og huske resten av livet.

Mine interesser er blandt annet håndball, venner, musikk, sang, film og familie. Dette er noe jeg bruker mye av fritiden min på. Jeg elsker og reise å oppleve nye ting, og derfor setter jeg så stor pris på at jeg får lov til og reise helt til Ghana sammen med denne herlige gjengen fra Bjørnholt. Jeg gleder meg til og få oppleve nye ting som jeg vanligvis ikke ville opplevd hjemme i Norge.

- Pernille C. Askersrud

Så dere vet hvem Mathilde er da..

Heihei! 

Mitt navn er Mathilde Skogly, jeg er 17 år og går på Medier og Kommunikasjon 2 på Bjørnholt vgs. Her utdyper jeg meg i foto, så jeg gleder meg fantastisk mye til å ta massevis av flotte bilder i Ghana. Altså var jeg så heldig at jeg kom med på Ut i verden prosjektet, Ghana. Dette tror jeg kommer til å bli en minnerik, spennende og eventyrlig reise som jeg sannsynligvis vil huske for resten av livet. For sikkerhetsskyld dokumenterer vi medieelever reisen på film også. 

Så litt om mine interesser. I fritiden går meste av tiden min til venner og familie, musikk, fotografering, trening og skolearbeid. Er vel et ganske typisk tenåringsliv? Det er vel derfor jeg virkelig verdsetter det å få reise til helt nye, ukjente steder, hvor jeg kan oppleve ting jeg ikke har muligheten til her hjemme. Målet mitt er vel å få oppleve så mye som mulig, og leve livet fult ut. Turen til Ghana blir nok et viktig og spennende kapittel i dette store "eventyret". 

Ut i verden er en utrolig bra mulighet for alle elever ved Bjørnholt vgs, og jeg vil oppfordre alle som kan til å søke. Følg bloggen vår og se hvor kult vi har det der borte, og ha dette som motivasjon til å søke selv. 

- Mathilde L. Skogly

Heisann hoppsann! 

Jeg heter Heidi Nathalie, er 17 år og går første året som "skuespiller" på Bjørnholt videregående skole. Med andre ord så går jeg på dramalinjen, og trives veldig godt med det. Neste år reiser jeg til USA som utvekslingsstudent med STS, og blir borte i 10 måneder. Ellers så er jeg blogger da.. www.hnphoto.blogg.no 

På fritiden er jeg mye med venner, synger, tar bilder / redigerer bilder, er med kjæresten min og gjør mye annet rart. 
Livet mitt består av en iphone, gitar og sang, venner, å skrive og et kamera. 

Jeg kom med på "Ut i verden", og er utrolig glad for det. "Ut i verden" er hovedgrunnen til at jeg startet på Bjørnholt. I 9. klasse satt jeg meg et mål, og det var å komme med på dette prosjektet. Da søknadstiden kom, endte jeg opp med å legge sjela mi i søknaden, jobbe beinhardt for å få gode karakterer og prøvde å holde meg langt unna konflikter med både lærere og elver. Jeg fikk faktisk til det meste av dette, og det ga gode resultater.

Jeg har mange forventninger til denne reisen. Jeg ser på den som en reise jeg aldri kommer til å glemme, og jeg tror faktisk den vil forandre mye på hvordan jeg ser på ting. Jeg er veldig spent, og jeg gleder meg utrolig mye til å komme til Ghana. Jeg tror nok det kommer mange utfordringer der, blant annet slanger og andre kryp. Det er heldigvis ikke så mye fokus på dette, det er mer fokus på hvor mye jeg kommer til å lære av denne opplevelsen. Det sies faktisk at Ghana er landet du burde reise til for å bli kvitt alle fobiene dine. Andre ting jeg både gruer og gleder meg til, er nok hvordan kulturen er der. Hvordan jeg skal klare å leve etter deres kultur tror jeg blir spennende og kanskje litt vanskelig.
 

Heisann!

Jeg tok meg friheten til å skrive vårt første innlegg her på bloggen. Tenkte jeg kunne forklare litt hva Ut i Verden programmet faktis går ut på, og hva som skjer fremover. 

Ut i Verden er et prosjekt som handler om at elevene utvikler forståelse og kunnskap, og ser muligheter og begrensninger av en "global verden". Hvert år kan elever ved Bjørnholt vgs søke på Ut i Verden blant flere ulike land, I år var valgene Bali, India, Ghana og New York. Hele prosessen er som å søke om en jobb. Man sender en søknad, deretter blir man kanskje tatt ut til intervju, skolen sjekker elevens referanser (lærerne), og er man heldig blir man valgt ut til å reise til et nytt land med rundt 4 andre utvalgte elever. 

Jeg (Mathilde), Pernille, Torkel, Heidi og Sarah var så heldige at vi ble valgt ut til å reise til Ghana i 2 uker. 13. mars reiser vi, altså er det under 3 uker igjen! Og vi har fortsatt mye å gjøre:

1. Det er en god del research om alt fra kleskode til farlige insekter som skal til. All researchen skal presenteres på et foreldremøte vi elever skal holde, for å overtale våre foresatte om at vi skal få lov til å dra.
2. Vi må også lage en nøyaktig plan for de 2 ukene, altså når vi må stå opp, hva dagen går ut på osv.  
3. Så må vi lage en plan for undervisningen vi skal holde for elevene på den lokale skolen. 
4. For at vi ikke skal bli syke, er det en del vaksiner som må tas.. 
5. Vi ble også enige om å lage et lite reglement innenfor gruppen, 2 uker i varmen, boende oppå hverandre kan bli slitsomt.
6. Og på toppen av det hele skal medieelevene dokumentere alt, så vi har en fin film å se tilbake på når alt dette er over.  

Med andre ord tror jeg de 3 ukene før avreise kommer til å fly som vinden, og før vi vet ordet av det sitter vi på flyet som er begynnelsen på et nytt, spennende eventyr vi sannsynligvis kommer til å huske for resten av livet. 

Vi gleder oss!

Bilder av deltagerne kommer senere! :-)